Antirasistisk Senter har sendt brev til riksadvokaten hvor vi ber om etterforskning av internasjonale forbrytelser i Gaza.

Tiden er inne for å skifte fokus fra straff til omsorg.

Ifølge Smittevernloven § 6-1 har alle som oppholder seg i landet rett til nødvendig smittevernhjelp.

Antirasistisk Senter vil sterkt henstille Stortinget til å vedta innføringen av en foreldelsesfrist i avstemningen 12. februar.

Hva kan vi vente av Tor Mikkel Wara som justisminister?

Hvor mye betyr fødestedet ditt for din identitet? Historien om en uklok endring av norske pass.

Risikerer jeg også å miste statsborgerskapet mitt?

Norske myndigheters «løsning» på ukjent fødested-problemet, har vært å innføre en B-klasse av pass.

Dommen i Luxemburg åpner opp for mer ensretting og mindre mangfold.

Domstolene bør overta sakene om tilbakekall av statsborgerskap. Regjeringen forsøker å skjønnmale alternativene.

Når Utlendingsnemnda tilbakekaller et statsborgerskap, er det svært sjelden de tar seg tid til å møte dem det gjelder, skriver Rune Berglund Steen på NRK Ytring.

Risikoen for tap av statsborgerskap har blitt et samtaletema blant mange med innvandrer- og flyktningbakgrunn i Norge. Noen er redde for om foreldrene kan ha sagt noe feil for mange år siden, for å bedre familiens sjanser for opphold. Andre er redde for at dette kan ramme dem selv om familiene er uskyldige, fordi tilliten til utlendingsforvaltningen er lav hos mange. Bekymringen blir særlig stor når man hører at artikler postet i sosiale medier osv. kan brukes som «bevis».

«Hva Sylvi Listhaug åpner opp når hun nå har bedt UDI gå over stadig flere gamle saker, er skremmende for mange. Veien til helvete er noen ganger brolagt med gode intensjoner, men ikke alltid,» skriver Rune Berglund Steen i Dagbladet

– Når det gjelder lojalitet, ser jeg ser ikke noen motsetning mellom å føle seg hjemme i, føle tilhørighet og lojalitet til, landet en har innvandret til, selv om man beholder statsborgerskapet fra opprinnelig hjemland. Man kan ha tilhørighet til mer enn ett sted, sier Mari Linløkken til Utrop.

«En tragisk hendelse i Tromsø ble utnyttet til å fremme Storhaugs egen politisk agenda, med umiddelbare krav om «permanent stenging av grensene og lukkede asylmottak». (…) Som i de fleste andre drapssaker i Norge er offeret i Tromsø en kvinne, mens gjerningsmannen er en mann med en nær relasjon til den drepte. Også drapet Tromsø handler om ekstrem vold i nære relasjoner. Noe mer om selve motivet vet vi ikke,» skriver Nordlys (Nordnorsk Debatt) på lederplass.

– Jeg ville ikke ha anmeldt det hvis ikke politiet sto noen meter unna. Derfor tror jeg at det er store mørketall i dette feltet. Sånn sett er det bra at en egen gruppe i politiet har fokus på det. Nå burde straffen for slike ytringer vært høyere, men det er jo en ok start, sier Joao Dos Santos, som var utsatt for hatkriminalitet, til Aftenposten.

Antirasistisk Senter mener at regjeringen fjerner særordninger som er nødvendige for å veie opp for særlige ulemper man har som flyktninger. Mennesker på flukt kan ikke ta med seg opparbeidede rettigheter fra opprinnelseslandet, de kan ikke ta med seg eiendom eller pensjon. De må starte på bar bakke i landet de kommer til. Ved å fjerne særordningene som er ment å utjevne ulikhet, produserer det norske samfunn en underklasse av mennesker som i tillegg til medbragte traumer også må slite med dårlig økonomi. I denne gruppa vil etter all sannsynlighet barnefattigdommen øke. Dette er ingen tjent med, ikke engang regjeringen.

– Folkeregisteret har fratatt folk fødestedet, og de har ikke tenkt å gjøre stort for å rette det opp. De har ikke engang tenkt å sørge for at staben er forberedt på å gi konsistente svar til dem som er rammet. De er langt mer opptatt av overdreven territorial beskyttelse på egne vegne. Dette holder bare ikke. Rune Berglund Steen i et innlegg på Facebook gjengitt i Utrop.

Antirasistisk Senter har sammen med over hundre andre humanitære organisasjoner i Europa i dag signert en felles uttalelse, der vi advarer mot Kommisjonens forslag til nye partnerskapsavtaler mellom EU og tredjeland utenfor unionen. Forlaget skal diskuteres på EU-toppmøtet 28.-29. juni.

Uten å informere de gruppene dette gjelder eller offentligheten generelt, uten høringsrunder og medfølgende konsekvensvurderinger, har Justisdepartementet endret praksis for hva som kreves for å få godkjent fødested i det norske passet.